Gårsdagen...

Gårsdagen var til tider en ganske hyggelig dag. Men det skal jeg komme tilbake etter hvert.

Gårsdagen var også en uhyggelig dag. På TV og aviser kunne vi se at København var blitt en krigssone. Vi kunne se bilder av et enormt politioppbud kledd i fullt opprørsutstyr brake sammen med maskerte demonstranter. Køller, tåregass og skjold mot hjemmelaget fyrverkeri, malingsbomber og brostein. Det var forferdelig å se på. Kan slikt virkelig skje i verdens kanskje triveligste by?

Ja det kan det. For selv i "Dejlige Danmark" har politikerne av en eller annen grunn funnet ut at alt som har med selvbestemmelse og autonomi er en trussel mot det etablerte samfunn og må knuses med alle middel. Det være seg Ungdomshuset eller Christiania. Og politiet vil gjerne demonstrere sin styrke. Og da blir det krig. Mange ungdommer sitter nå i fengsel og vil kanskje tilbringe julen der. Om politikere og politi tror det vil stanse motstanden tar de feil. Om de ikke tar til vettet og går i dialog vil krigen fortsette. Og da kan det gå liv tapt.

Fullt så voldelig var ikke den mer ubehagelige delen av min dag. Skjønt jeg ble ganske svett. En av de ting jeg hater mest i denne verden er kjøpesentre. Særlig kjøpesentre stappfulle av stressede mennesker på julehandel. Men ettersom til og med jeg må utføre den slags handel var det ingen vei tilbake. Så jeg gikk gjennom skjærsilden og inn i inferno. Hadde nå enda Dante hatt rett så hadde det i det minste vært levelig temperatur der inne, men det var kvelende varmt. Men, jeg hadde en misjon og jeg hadde en plan. En time senere sto jeg utenfor og trakk inn den kjølende, livgivende luft. Oppdrag utført!

Så til det mer behagelige og hyggelige. Gårsdagen var også min bursdag. Og den skulle feires sammen med venner og bekjente på det lokale skjenkested der det også var konsert. I god tid før konserten inntok man selvfølgelig noe mat og kaffe og kake på før nevnte skjenkested. Gratulanter var det overraskende mange av, så noen må ha sladret. Etter bespisningen måtte dessverre noen si farvel, fordi jobb og trivialiteter kalte i hovedstaden. Det var synd, men slik er det. Et par av oss trakk oss midlertidig tilbake til kollektivet og inntok en pilsner eller to i ro og fred før vi la kursen tilbake til sjenkestedet og kveldens konsert med to unge herrer som skulle spille musikk av Tom Waits. Perfekt for en etter hvert eldre herre som nekter å bli voksen.

Som forventet ble det stinn brakke og stor stemning. Musikantene hadde litt startproblemer og litt dårlig lyd til å begynne med, men etter hvert løsnet det. Halvveis i konserten forlot noen folk lokalet for å få med seg et plateslipp inne i byen og dermed løste lydproblemet seg også. Så ble det bare knall! Og gratulanter stod fortsatt i kø. Man ble nesten litt forlegen av at så mange ville frempå og riste labb og gi klemmer. Men stas var det nå likevel.

Etter konsert og litt, eller kanskje heller litt mer av E.C. Dahls utmerkede brygg tasset man hjemover, satt en stund sammen med den førstefødte og pratet piss før man klatret opp i kollektivet. Vel hjemme kunne man konstatere at man var styggelig skakk og moden for bingen og at gratulasjoner hadde kommet in via nettet fra nesten hele verden. Verdensmetropoler som Hong Kong, Singapore, Kongsberg og Trondheim for å nevne noen. Takk alle sammen.

Det var gårsdagen.

Dagen i dag tar vi etter hvert.